Hvitt.

Snøen laver ned utenfor soveromsvinduet i denne stund. Pepperkakehuset er ferdigbakt og roen senker seg over Berg. Enn så lenge.

Her er hus

I morgen braker det løs igjen, da er det tid for å kjempe seg fram mellom folkemengdene i Tønsberg på jakt etter den perfekte gaven til storesøstra si. Vandre mellom de mange meterne med hyller som er fullstappet av julevarer, julegaver, juletilbud, julepynt, juleting og andre jule…ett eller annet. Står ikke på å få med seg at det er jul i det minste.

Siden jeg er så miljøvennlig og harmonisk av meg bruker jeg ikke så store ressurser på gaver. Tre av gavene jeg gir bort i år er kjøpt på Meny. Men det betyr dermed ikke at de er dårlige. For jeg ble veldig fornøyd med resultatet faktisk. De som mener at jo dyrere gave man får av en person jo gladere er den personen i deg liker jeg ikke helt. Personene som mener det kan være greie, men jeg skjønner ikke hvorfor dem tenker sånn. Det er jo ulogisk. En ting til ti kroner kan være like fin som en ting til 1000 kroner. Det er affeksjonsverdien som teller. Men det er også mange billigting som er litt klisjéaktige. Som et album med minner fra året som har vært. Jeg syns det er en oppbrukt original-idé. Derfor prøver jeg å være original, men det er særdeles vanskelig så det går ikke så bra. Men det er lov å prøve. Blir nok bedre med åra.

Har lenge hatt lyst til å gi en snøball i julegave, men det har ikke vært fysisk gjennomførbart enda. Det året jeg kom på det var det selvfølgelig ikke snø, og noen andre år glemte jeg det. Og i fjor var det ikke snø. Men i år derimot, i år er det snø. Hvis den snøen som har lagt seg nå rekker å smelte på fire dager så kanskje jeg innser at det er global oppvarming. Inntil videre så lever jeg i godtroa om at det går over en eller annen gang. Alt årnær sæ, en gang.

Så da får dere ha en feiende flott dag i morgen, for da er det solsnu og det går mot lysere tider.

Galskapen.

For de som ikke har fått det med seg så er det snart julaften.
For min del er forberedelsene til galskapen ferdig, snart. En gave igjen. Og når skal jeg rote meg til å få tak i den? Det er det som er det største problemet per dags dato, hva jeg skal kjøpe er en annen sak. Det finner jeg ut i butikken. Så du som er så heldig og skal bli kjøpt gave til i løpet av uka kan vente deg noe morsomt.

Siden du som leser her er forferdelig interessert i livet mitt så kan du se på bildene under.

Mia, Julie og jeg handlet og fant noe rart. Slev?

Tønsberg er flinke til å skape julestemning altså.

Tuva påsto at hun ikke orket all  grøten. Det er ressursløsing av grøt. Grøten var god, til tross for litt hard ris. Julegrøt på en skole som alldeles ikke er pyntet til jul.
Når vi er inne på det med julepynta skole. Hvorfor er ikke Thor Heyerdahl Vgs mer juleypynta? Jeg syns det kunne vært et juletre i hver etasje. Men nu tel dags så kan vi ikke pynte til jul, det ville vært grusomt mot de som ikke er kristne. Kan vel ikke kalle meg kristen selv, men likevel, julepynt er lov på skolen. Da skapes det litt koselig stemning på skolen, litt avveksling fra kunnskapsfabrikken som vi daglig er i.

Samarbeid er tingen.

Elevene her til lands ønsker seg skolemat. De har de gjort en liten stund nå. Og de får støtte fra ernæringsfolk som mener det er lurt at staten fôrer elevene med “sunn varm mat hver dag”. På den annen side har vi politikerne som kvier seg for å si ja, men så er det noen som sier ja med en gang. Det er visst ikke så lurt. De sier stadig nei til mat, eller har de svart på henvendelsene i det hele tatt?

Det er to ting jeg lurer på når det gjelder det med skolemat, finansiering og hvem som skal lage maten. Finansieringa er det jeg lurer minst på, men likevel. Uansett hvem vi har i Regjering her til lands så tviler jeg sterkt på at det vil brukt veldig mye fra oljefondet. Ergo det vil bli skatteøkning. Og det vil folk flest ikke ha. For min del kan toppskattnivået økes enda mer. Hvis du har mer enn 500 000 å leve for i året bruker du alt for mye ressurser hvis du bruker opp alle pengene. Pensjonister har en femtedel av det, litt over. Og de har ikke nødvendigvis stor formue. Men de har et bra liv likevel. Altså skatten kan økes uten at noen lider noen nød for det.
Det andre var altså hvem som skal lage maten. Er for så vidt ikke noe vanskelig svar på det heller, vi kan alltids leie inn noen polakker. Eller så kan NAV (som for øvrig er en ganske ineffektiv organisasjon til de grader) si at de som vil ha jobb, men ikke har fått det etter å ha søkt på 15 jobber, kan jobbe i en skolekantine. Hvis de ikke vil jobbe der så får de ikke noe arbeidsledighetstrygd heller. Jeg mener at kongeriket Norge ikke skal dulle med mennesker som ikke vil ta det de kan ta. Hvis de må jobbe i en kantine uten å ha lyst til det så er det ikke dermed sagt at de må jobbe der til pensjonsalder. Det er ingen som forbyr dem å søke på andre jobber samtidig. Greia er at dem kan tjene egne penger så NAV slipper å bruke mesteparten av den dyre arbeidskraften de har på å jobbe med arbeidsledige folk som ikke gidder å jobbe.

Så der har vi visst en løsning på skolematproblemet. Økt skatt, tvangsansettelse av folk som ikke vil jobbe. Eller for å være korrekt, det vil ikke være tvang. Det vil være et tilbud; jobb eller ikke penger. Hvis det er noen politikere her i landet som klarer å overbevise flertallet om at det er en bra ting å innføre så blir jeg glad. Samme gjelder firefelts motorvei og dobbeltspor jernbane. Hvorfor bygger de ikke begge deler samtidig? Da blir samfunnet spart for mangfoldige millioner ettersom de samme entreprenørene kan gjøre alt grunnarbeidet. De slipper å grave i samme grøft etter hverandre. Min onkel jobbet i et teleselskap en gang, det var en gang de gravde i ei grøft for å legge en kabel. Noen uker senere kom e-verket og gravde i akkurat samme grøfta og la en strømkabel. Hvorfor i alle dager kunne ikke de samarbeidet og spart samfunnet for en del tusenlapper som kunne gått til skolemat i stedet?

Den uka da det ikke skjer noe spesielt.

Overskriften er litt ljug, men likevel. Det skjer ikke noe stort. I morgen har vi ikke vann fram til klokka seks på kvelden. Larvik Kommune har funnet ut at de skal reparere litt på vannledningene her i strøket. Ikke at det er noen stor krise, men det betyr at man må fylle opp noen flasker med vann så en får lagd middag og slukket en eventuell liten brann som kan komme uforutsett.

På It’s så har alle elevene ved Thor Heyerdagl vgs blitt invitert til håndballkamp i morgen, magefølelsen min sier at det ikke har blitt solgt så veldig mange billetter når LHK inviterer 1600 elever på håndballkamp. Kan ikke si at det er et dårlig tilbud i og for seg. Om jeg kommer til å benytte meg av det sier du? Det er tvilsomt sier jeg. Min sportsinteresse er ikke så alt for høy. Kunne sikkert vært mye høyere. Før, da jeg var ung, så var det artig å se på skiskyting. Et eller annet sted i oppveksten min så skjedde det noe uforklarlig som gjorde at jeg ikke hadde den interessen lenger. Og det var jo …trist.
I grunn ikke, skiskyting er morro enda. Men ikke så morro som det var. Det er bare morsomt når dem skyter, eller tråkker fra hverandre i oppoverbakker. Resten er ikke noe å se på, den tiden bruker jeg til å lage kaffe, kakao eller bake boller for den saks skyld. Men for å holde tritt med teknologien så kommer jeg nok denne vinteren til å oppdatere Twitter og Facebook med statuser om hvordan det står til med skiløperne.

Hvis det skjer, så har det skjedd noe galt med verden. Holder meg til det trygge. For eksempel så tar jeg bussen hver dag, nå er kanskje ikke det så trygt med tanke på at det er mangel på belter og sjåfører som vet fram og bak på bussen, men det er tryggere enn å sykle. Hvis jeg hadde sykla så kunne jeg risikert å miste fingre på veien til skolen fordi det er så horribelt kaldt om morgenen. Og det vil jeg si er upraktisk med tanke på alle de tusen bokstavene og tallene jeg skriver i løpet av en dag.

Og slik fortsetter min trygge hverdag fram til fredag. Da kommer det besøk hit til Stavern. Det blir nok hyggelig, men det blir enda hyggeligere om det kommer flere. Besøket som kommer er Anders. Eller Påsche om du vil. Hvis ikke du vil komme hit, kommer vi til deg. På ett eller annet vis. Men selv om Påsche kommer, så vil jeg fortsette med å ta buss for å ikke miste fingre og jeg kommer ikke til å oppdatere Twitter hvert femte minutt,  noe som Lars Tangen gjør. Han skryter i hvert fall av det.

En tale om skogen, og mørket.

Mørket er over oss, igjen. Hvert år skjer dette. Mørket tar over store deler av døgnet. Ingen protesterer, det bare skjer uten videre. Mørkt når man drar på skolen om morgenen, nesten mørkt når man kommer hjem igjen. Mørkt. Mørkt. Mørkt. Mangel på lys. Noen blir gale av det, andre liker det.

Jeg liker at det er mørkt. Det er morsomt å gå i skogen når det er mørkt, en ser ingenting. Hører mange lyder. Lar fantasien løpe løpsk. Ender i at nervene er i høyspenn og en skvetter av den minste lyd. Knak her og pip der. Det verste er når man møter andre som tusler rundt uten lommelykt eller noen form for lys. Det er spennende. Like spennende hver gang. Hvis man går sammen med andre er det mer morsomt enn spennende. For da ender det som oftest i at en skremmer den man går sammen med. Er ikke alltid turpartneren blir like begeistra. Men jeg mener nå at en vokser på å oppleve litt skumle ting. Som å gå alene i skogen. Kan ikke nevne noen konkret måte en vokser på. Skogen i seg selv er spennende. Hvis man bare går inn i den og observerer. Ser på alt det rare som har grodd opp gjennom åra. Ser på dyrene som kanskje tusler i nærheten av deg. Fuglene. Og stemninga. Best er det når man er i skog som ikke har spor etter mennesker i noen stor grad. Noen steder er det tida står stille faktisk. Og det er det rareste. Skogen blir ikke noe mer moderne for hvert år. Den bare er der og lever ufortrødent videre. Helt til noen kommer og hugger den ned eller bestemmer seg for å bygge noe der. Jeg er ikke i mot det, enda. Nesten uansett hvor du står i Norge vil du se grønne dyner med skog som dekker åsene våre.
Dette ble ganske så nasjonalromantisk. Men det er sant, er det noe Norge har mye av så er det skog. Skog her og skog der. Mange trær.

Moral: ta deg en tur i skogen og pust, se på mørket.

Undrumsdal, helga i oktober og november

Undrumsdal. Nei, det er ikke en dal. Men et ganske lite sted rett ved siden av gamle E18 som fremdeles skiltes som at det er E18. Altså det har kommet en ny vei, som er mye lenger unna Undrumsdal. Men likevel har de brukt fem skilt på å fortelle hvor veien til Undrumsdal er. Fra den gamle E18 er det ett skilt, og det er til kjerka. Og det er det ene jeg har observert. Er sikkert ett til i andre retninga også.

MEN jeg skulle da ikke fortelle om mine skiltobservasjoner her. Jeg har nemlig vært hos Mia. Hun som skriver stadigvekk at Mia er kul. Det er ikke selvtilliten det står på der i gården nei. Det som skjedde den helga kan oppsummeres i punkter denne gangen syns jeg:
- Bløtkake.
- Høstfest.
- Matematikk.
- Allehelgensaften.
- Chili.

For å gjøre dette litt langt også så kan jeg utdype hvert punkt. Da starter vi med bløtkake. Det ble lagd en bløtkake. Mias mor var ganske snill og lagde sukkerbrød til oss, det betyr at vi slapp det. Man har en innbillning om at det er det vanskeligste med hele kaka. Sukkerbrødet.  Elsket av så mange, hatet av så mange husmødre. For hvem mann i huset lager bløtkake? Det er ikke mange, mannebløtkake er også godt. Faktisk. Prøv å få din far til å lage det, underholdningsverdien er sikkert stor. Altså: ikke sitt der og klø deg i skjegget, gjør noe gøy i stedet. LAG BLØTKAKE!

Siden denne bloggen er sterkt preget av kronologi så nevner jeg hendelsene i ukronologisk rekkefølge. Så derfor er høstfesten før matematikken. Det var en høstfest i Undrumsdal i det herrens år 2009. Ikke like fin start når året er 2009. Passer bedre med 1348, tilfeldig år, men likevel bedre. Høstfesten gikk bra etter min og de andres mening. Vi fikk kake, kaffe, snitter og brus. Jeg forsynte meg av alt. Ble mye kake den helga egentlig, men det gjør ikke noe. Må ha kake. Kake. Kake. Kake. Har gulrotkake i fryseren nå faktisk. Men den skal ligge der en stund til. Høstfester i seg selv er aldri så ekstremt morsomme, men Djerv 4H er så lure at de har eget innslag av klubbrådgiverne. Og det er fint, for de er som oftest morsomme i forhold til de andre sketsjene.

Matematikken lever sterkt i oss alle en lørdagskveld, hvis den ikke gjør det hos deg er det noe galt med deg som bør rettes opp. Det er veldig hyggelig å øve på matteprøve en lørdagskveld synes jeg, synes ikke du? Siden Mia har 1T-matte må hun plutselig jobbe litt mer med matematikken enn det hun er vant til, og det er bra. R1 er enda verre, hvis man skal kalle det verre. Det kreves mer av den som har R1, gjør man ikke leksene kjører toget rimelig fort. Det er ikke noe vanlig tog som kjører, det er et ekspresstog. Og det er veldig artig å henge på. Jeg synes folk som ikke liker matematikk er litt rare, de går glipp av mye fascinerende, irriterende og artige timer, likninger og andre oppgaver. Skikkelig hjernetrim. Matteøving en lørdagskveld, en suksess.

Allehelgensaften var visst 31. oktober. Det kom en del irriterende barn innom døra til fam. Engstrøm. Vi har en hypotese om at det var samme ungen som kom fire ganger, han var nok veldig glad i twist, noen andre fikk krem. Kremen var det morsomste å gi bort. Slagordet “Det er veldig søtt!” slo i gjennom hos mottakerene. Sånn kan det gå når man lager bløtkake. Bløtkaka ble forresten pyntet med konditorfarge, det smakte ikke godt sa de andre. Derfor er dagens tips å ikke ta masse konditorfarge på et lite område.

Da er det mye bedre med chili. Det anbefales helst i Chili con Carne, men kan sikkert brukes i bløtkake også, vil bli en smule rar smak tror jeg. Men hvem bryr seg om sånt? Siden det fortsatt var allehelgensaften da vi lagde Chili con Carne så kom det små barn innom, vi ga bort den halve chilien, som egentlig ikke var til overs fant vi ut, til en gjeng. Det var en dum en som spiste den opp og kom springende tilbake og gaula etter melk mens Aleksander sto med melkeglasset sitt i handa. Han skjønte ingenting. Han skremte oss da han kom, han skremte meg mest.

En helg i Undrumsdal er å anbefale på det sterkeste, veldig artig.

(Ta det med ro, bilder slenges ut på Picasa-sida mi som det kommer til lenke til HER snart.)

Uke og helg og uke og helg.

Og der var uka ferdig.
Nå begynner helga. Uka og helga er to forskjellige begrep i min verden. Det sier seg selv egentlig, men jeg tenker ikke over at helga er en del av uka. Hvis du skjønte det bedre nå. Ja, det gjorde du nok. Er vel bare intelligente folk som leser det jeg skriver. Så, altså. Mitt poeng er, nå starter helga. Og det har jeg gledet meg til en stund, siden ..ja; jeg vet ikke hvor lenge siden faktisk. Men lenge. I hvert fall litt lenge.
Over til det som skal skje denne helgen. Jeg farer til Undrumsdal.  Nærmere bestem Gretteåsveien. Sier ikke hvem hus grunnet sikkerhetshensyn. I det huset skal det gjøres mye rart. Blant annet: øving til matteprøve, bløtkakelaging, pinnesortering, naturfagsdiskusjon og ikke minst eksotisk mat. Ble du nysgjerrig? Da vil jeg si du har et problem.
Nå holdt jeg nesten på å glemme å si at vi skal på høstfest på søndag. Jeg er gjest mens verten jeg er hos er medlem. Det blir spennende tror jeg. I fjor var det spennende så satser på det samme i år også.
Nå er det Nytt på nytt som skal sees.

Underbart hva som kan hende.

For å få gjort noe denne mandagskvelden så hadde jeg egentlig bare én plan, det var å øve til kjemiprøve i morgen. Jeg har lest igjennom kapittelet en gang. Får håpe det holder litt. Må lese flere ganger, men det tar vi når den tid kommer. En annen idé som kom i stad var at jeg kan dele noen av mine fantastiske mobilbilder. Altså bilder tatt med mobilen min. De er ganske fine skjønner du.

Dette er Camilla, eller egentlig er det bassenget i Andebu. Jeg brukte nesten en hel dag på å vaske fire vegger og gulv med skrubb. Det var tider det.

Her har vi den gode kaka som Idun og jeg bakte. Strevsomt å lage glasur egentlig, var strevsomt for Idun i hvert fall. Men du verden så goood kake. Nå fikk jeg lyst på den igjen. Får vel bake litt snart. Bare å si i fra, så blir det kaffe og kaker.

Biologi på høyt nivå, vi putter potetbiter i sukkervann for å se hva som skjer.

Alltid like hyggelig å ta buss fra Oslo til Larvik.

Norsk attraksjon på kanten.

Sånne figurer er det overalt på skolen. Jeg har fremdeles ikke funnet hva det faktisk er. Amøbemenneske?

En rå banankake. Den var god, men rå. Veldig rå. Men god. Veldig god faktisk.

Rare mennesker som skulle se på Michael Jackson-hyllest.

Hvordan skru sammen en seng.

En seng fra min søster er nå på mitt rom. Men det har oppstått et problem. Et stort problem. Forårsaket av en liten metallstang. Eller metallpinne om du vil. Den pinnen er bøyd nitti grader så man skru skruer med den. Den er kalt en unbrakonøkkel. Mange tar det for gitt at alle hus har en slik nøkkel. Vi har opptil flere. Men tror du ikke at alle sammen var for små eller for store? Det er egentlig veldig typisk.

Men det er noe mystisk også. For tja, en stund siden. Før ferien tror jeg. Da skrudde jeg fra hverandre senga til den andre søstra mi, det er en svær smijernsseng i aluminium. Ironisk nok. Og da brukte jeg en slik unbrakonøkkel. Og den hadde samme størrelse som den jeg trenger nå. Men hvor er så denne nøkkelen til problemet?

BORTE VEKK.

Helt sant. Eller. La meg tenke. Nei, det er ikke sant. For jeg har ikke hatt en særdeles grundig leteoperasjon, men jeg trodde ikke det skulle være nødvendig siden vi har et fantastisk system på verktøy i bryggerhuset. Det fantastiske systemet som jeg skapte en gang er totalt rasert. Eller rotet til for å si det uten en journalistisk vri.
Så etter min gjennomgang av det rotete bordet med verktøy i bryggerhuset fant jeg en skrutrekker som jeg også trenger.
MEN JEG MANGLER FORTSATT NØKKELEN.

Jeg ble rammet av motløshet da jeg ikke fant unbrakonøkkelen så jeg har ikke foretatt noen videre leteaksjon.

Da er det på tide med en kanelbolle.

Tida flyr i godt lag.

Da var høstfesten i Flittig 4H overstått. Den ble gjennomført litt på halv tolv i grunn, men vi fikk det til på et vis. Til tross for at loddprisen var uhyre høy i forhold til foregående år. En glipp av kassereren som ikke skal gjenta seg igjen. Men det blei noen penger likevel. Godt er det når man har glemt å søke om tilskudd et helt år. Så litt fantastisk er det at vi gikk 16 300 i overskudd. Skulle strengt tatt gått med noen og tjuetusen i overskudd. Meeeen sånn gikk det ikke i år gitt. Derfor prøver vi på nytt neste år.
Og nå over til det spennende: bildene.

Her har vi noen pene utstillinger.

Inga taler litt.

Vi vant visst litt gitt.
Mia tok dette bildet av oss. Flink?
Utstillingene til oss trivselsagentene var visst så like så dommeren slet med å skille dem, men det gjør ikke meg noe at jeg vant litt. Man får stor skje og t-skjorte.

Dette er vår leder.

Undrumsdølinger?
Julie og Mia var forøvrig de første gjestene som kom til høstfesten, hvor kult er ikke deeet?

Oluf er i slaget i kveld.

Masse deilig kakeeeee.
Disse kakene var veldig gode, og med det mener jeg den flotte 4H-kaka. Fikk ikke smakt på sjokoladekaka, men den var sikkert like god den også. Men bløtkake er best, bare så det er sagt. Fikk nesten ikke spist noe av den, det betyr at jeg må prøve å lage bløtkake selv en gang. Noen som har bursdag snart?

Fine utstillinger kan ikke sees for ofte.

Her er pengene dere kjøpte lodd for.

Utstillingene fra en annen vinkel.

Se så blid Inga er i kveld.

Kake og brus funker alltid.

Kaken spises fort opp.
(Legg merke til julebrusen.)

Gapskratting.
Hva som er så morsomt vet jeg ikke. Inga er i hvert fall ikke heeeelt med i kveld.

Utlodning ledes av Inger-Martha.

Fullt fokus på utlodning.

Wuhuuu.
Men nå er Inga med.